Lokalpolitisk selvskudd i Hardanger
Hordalandskommunene har vist et imponerende samhold i kampen mot kraftlinjene i Hardanger. For den største av kommuene kan det - ironisk nok - ende med verst tenkelige resultat.

Steinsdalen. Foto: Kvam kommune
Gjennom mange år har politikere og aksjonister i Hordaland vært imponerende samstemte i kampen mot de såkalte monstermastene. Kraftledningen fra Sima til Samnanger skal gå i sjøkabel og jordkabel. Punktum.
Derfor har vi hørt lite til "alternativ 3.0". En alternativ trasé som ligger så høyt til fjells at svært få av innbyggerne i Kvam kommune noensinne ville fått øye på den. Sett fra utsiden, et åpenbart kompromiss for Kvam - som med sine 8300 innbyggere er den suverent største kommunen langs traseen.

Sjekk kartet. Alternativ 3.0 styrer unna Fykse, Soldal, Øystese, Norheimsund og Kvamskogen. Områdene der det bor mest folk i Hardanger. Men selv etter nederlaget før fellesferien har ikke politikerne i Kvam spilt dette kortet. De har lojalt støttet opp om kampen til sine nabokommuner.
Og som kartet viser, ingen av Kvams naboer i øst ville fått særlig hjelp av alternativ 3.0.
Kvams grenseløse lojalitet kan nå vise seg å være gull verdt for kommunene Ulvik og Granvin. Blir sjøkabelen en realitet slipper disse kommunene helt unna kraftledningen.
Men hva skjer i Kvam?
I Kvam skal sjøkabelen eventuelt føres i land, gjennom en såkalt muffestasjon på størrelse med en fotballbane. Så skal det bygges master opp den av turister tungt trafikerte Steinsdalen. Det hele kan komme til å se litt ut som i Aurlandsdalen, der jeg tok dette bildet i sommer.

Aurlandsdalen. Foto: Kjetil H. Dale
Nå skal det legges til at politikerne i Kvam ikke vil ha master her heller. De vil bygge en kombinert bil- og kraft-tunnel mot Bergen.
Men så langt tyder ingenting på at det er realistisk, noe som ble tydelig både på NRK Dagsrevyen i går kveld og i 21 Nyhetene på TV 2 onsdag.
Og nå forteller kilder meg at etterpåklokskapen er i ferd med å senke seg i Kvam. Valgte kommunen riktig strategi?
Så hva skjer? Henter de fram alternativ 3.0? Og sprenger den lokale idyllen lenge før mastene gjør det?
Tanker om iPad
Det er omtrent ti år siden jeg fikk bredbånd og kjøpte min første leilighet. Siden har jeg vært opptatt av datamaskinens reise fra kontoret til stuen. I kveld ble reisen på mange måter avsluttet - med Apples iPad.

I 1999 var en datamaskin fortsatt et arbeidsverktøy, en gedigen kasse man gjerne plasserte på arbeidsrommet eller i avsindig stygge furupulter med heismekanisme fra Bohus. Det var i allefall ikke noe du hadde i stuen.
Med mindre du bodde i en liten leilighet på 59 kvadrat. Og de av oss som bodde slik merket raskt effekten av bredbånd. Maskinen stod på døgnet rundt og vanene endret seg raskt. Det første jeg sluttet med var å sjeke kinoannonsene i avisen. Det ordnet jeg på nett samtidig som jeg bestilte. Nettbank. En kjapp sjekk for å avgjøre en diskusjon når man hadde gjester.
Så et hopp til 2002.
Damen i kjøkkenbutikken kikket forundret på meg. Så kikket hun på min kone, liksom for å få en bekfreftelse på at ektemannen var på viddene. Fjerne et helt skap for å gjøre plass til en laptop og en barkrakk?
Ja visst! Vi stod på vårt, og da vi kom tilbake til kjøkkenbutikken fortalte kjøkkeneksperten oss begeistret at nå hadde enda et par bedt om å få tegnet inn plass til en pc.
Laptop på kjøkkenet ble en kjempesuksess hos oss. Alltid på, alltid rask tilgang til alt fra mail til web-tv og oppskrifter.
I 2006 gikk vi trådløs, og siden den gang har laptopen,eller laptopene, flyttet seg rundt i huset omtrent som aviser og blader. Jeg er sikker på at de fleste har det sånn nå.
Med mindre du har en iPhone. For de fleste jeg har snakket med som har en forteller det samme: Plutselig kan det gå flere dager mellom hver gang an åpner laptopen hjemme. Det meste kan fikses på verdens mest berømte smartphone.
I mitt tillfelle har internett altså flyttet seg fra gjesterommet, via kjøkkenet, inn i stua - og ned i lomma.
Dette har på alle måter gått fryktelig fort, og for meg er Apples iPad et helt logisk skritt tilbake. Hvis folk sitter der og leser lange artikler og ser filmer på iPhonen - hvorfor ikke lage en stor en? En laptop uten mus og tastatur?
Vil jeg kjøpe en? Kanskje.

For det er en ting som bekymrer meg. I løpet av hele Steve Jobs presentasjon i kveld var det ingenting som tydet på at iPaden kan multitaske. Kan jeg se Nyhetskanalen og lese New York Times samtidig?
Og kan jeg henge dingsen på kjøleskapet? Der vil jeg hver morgen ha et vindu med tv, et vindu med vær- og trafikkinfo, et vindu med et veikamera og et vindu med skolens timeplan. Og så videre.
Først da er vi i nærheten den perfekte hverdagstouch. Og der ser jeg en mangel. Foreløpig.
Tør Obama koble Afghanistan med Pakistans atomvåpen?
(Washington D.C.) Amerikanerne synes ikke at Obama fortjener Nobels fredspris, men det store flertallet synes det er riktig at han reiser til Oslo. Hva vil han si? Kobler han krigen i Afghanistan med Pakistans atomvåpen?

Obama rakk blant annet et møte med miljøvernere og busninessfolk før han dro til Oslo onsdag. (Official White House Photo/P. Souza)
Onsdag kveld besøkte jeg CNNs studioer her i den amerikanske hovedstaden, og fikk være tilstede under Wolf Blitzers "The Situation Room".
Under sendingen presenterte Blitzer en fersk meningsmåling som viser at bare 19 prosent av amerikanerne mener det var riktig å gi Obama fredsprisen, ned fra 32 prosent da Thorbjørn Jagland sjokkerte verden i oktober.
Likevel mener 70 prosent at det er riktig av Obama å dra til Oslo for å ta i mot. Det sier noe om amerikansk folkeskikk, og det viser at prisen fortsatt nyter stor respekt.
Fredsprisen var forøvrig flyttet opp som den andre saken under den fire timer lange sendingen, og nå tyder alt på at utdelingen får en sentral plass i amerikanske medier de 24 timene det hele står på.
Og som jeg var inne på i går, det store spørsmålet er hva Obama kommer til å si når han takker for prisen.
De fleste forventer en ydmyk og forsiktig president. Det mest krevende blir å forklare at krig av og til er nødvendig for å skape fred. Obama må også selge amerikansk lederskap og suverenitet som et pluss.

Barack Obama på Andrews Airforce Base etter Agghanistantalen 2. desember (Official White House Photo)
Konkret vet vi at opptrappingen av krigen i Afghanistan blir et tema, det samme gjelder ikkespredning av atomvåpen. Obamas vyer om det siste er tross alt en av grunnene til at han får prisen.
Men følg nøye med - kobler Obama de to temaene? Allerede da opptrappingen av krigen ble offentliggjort sist uke pepret nemlig presidenten talen med referanser til Pakistan - og landets betydelige atomvåpenarsenal.
Vil Obama denne gangen si rett ut at en militær i opptrapping i Afghanistan er avgjørende for sikre kontrollen over Pakistans atomvåpen?
I så fall vil det være kontroversielt, en rekke amerikanske politikere mener virkeligheten er stikk motsatt. Men Obamas partifelle og nobelprisvinner Al Gore var i allefall klokkeklar da han fikk spørsmålet av MSNBCs Andrea Mitchell på onsdag:
- Obama kan ikke bare trekke seg ut og la situasjonen forverre seg. Ikke minst fordi Afghanistan har et naboland som trues av de samme, undergravende kreftene. Og Pakistan har et stort arsenal av atomvåpen som må beskyttes.



